Kommentarer fra leserne

Har du noe på hjertet om boka, send gjerne noen ord!
Epostadressen finner du på kolofonsiden foran i boka.


Ragna Fossen:
Jeg har lest “Høstmørke”, skrevet av Jean-Louis Adorsen  En skikkelig intrigemaraton! Bra jobba!

Knut Hamli: Nå er jeg ferdig med å lese Høstmørke, og jeg er veldig imponert og overrasket over historien i boka, mange finurlige tanker og episoder som ender opp i en original avslutning. Handlingen er spennende, og jeg klarte heller ikke i går kveld å legge fra meg boka og måtte lese til langt på kveld for å bli ferdig.

Ragnhild Østlie Hjelmervik: Nå har jeg lest boka og det ble ! Veldig spennende og meget godt skrevet. Spennende vinkling med flere “jeg-personer” uten at det egentlig var det heller. Jeg håper på fortsettelsen. Bør leses om du liker krim!

Randi Skjæret: Alle kan glede seg. Denne boken har ALT.

Margaret Brynildsen Hagevik: Løp og kjøp! Spennende!

Alf B. Godager: Jeg er glad for å kunne anbefale boken. Den er god, velskrevet og spennende og gir et godt innblikk i arbeidet i en i mange ting typisk, i andre forhold utypisk, norsk avisredaksjon, med et interessevekkende plott og en overraskende løsning.

Torhild Høier: Jeg har nå kommet til side 271. Meget spennende hittil og jeg må si du har et omfattende og fantastisk ordforråd. Jeg har hatt en del besøk fra familie og venner i høst, og når det ringer på døra blir jeg egentlig lei meg fordi jeg da må legge bort boka. Ellers synes jeg du har særdeles gode kunnskaper om data også.

Marja Thormodsen: Jeg leste din bok med stor interesse! Den var veldig «mediasexy». Boken hadde i seg mye samfunnsaktuelt. Jeg vil skryte av ditt håndlag når det gjelder beskrivelse av forskjellige miljøer – kjempeflott! Men jeg likte ikke de 12 «jeg’ene» – halvparten kunne vært nok etter min mening. Boken var også «for blodig» for meg.

Sverre Årnes: “Høstmørke” av min gamle venn Jean-Louis Adorsen ankom Gran Canaria i går, og designen alene var en ren appetittvekker. Jeg måtte bare gyve løs på den, er allerede på side 59, og har rukket å bli lei meg for at boka ikke er lenger enn ‘bare’ på 400 sider. Vanligvis er jeg treg til å lese romaner, og mye såkalt ‘pliktlesing’ er jeg mest fristet til å kaste i femte vegg. Jean-Louis skriver elegant, lettlest, og bringer deg fort inn i en medrivende historie. En helt uvanlig presis norsk blir liksom candy på toppen. Jeg har (altså) hittil lest bare begynnelsen, men fram til hit tør jeg si at min venn ikke har mye å lære av de ‘store gutta’.