Kommentarer fra leserne

Har du noe på hjertet om boka, send gjerne noen ord!
Epostadressen finner du på kolofonsiden foran i boka.

Bjørn Bakken: «Høstmørke» er en godt komponert og velskrevet krim. Persongalleriet står til troende, ikke minst vår journalisthelt Thomas. At forfatteren har et langt yrkesliv innen avis skinner tydelig igjennom. Han vet definitivt hva han skriver om.
Den unge Sara er også solid portrettert, der forfatteren får fram ungdommelig sjarme og pågangsmot. At hun også er en liten Lisbeth Salander-kloning gjør ingen verdens ting der hun gir Thomas, og oss lesere, grundige innblikk i de mørkere delene av den digitale (under)verdenen. Språket flyter lett og friksjonsfritt, er variert og inneholder ord og uttrykk som vitner om et solid språklig grunnfjell. Ikke alt for litterært spennende, men likevel med en dannethet, en humoristisk fandenivolskhet og et fint driv som gjør at historien flyter elegant videre.  (Utdrag fra en anmeldelse. Hele anmeldelsen.)

Ole Kjeldsberg Endresen: «Høstmørke» er en uvanlig bok også når det gjelder innholdet. Her er detaljerte skildringer av Dovrefjell, brede dypdykk i den digitale verden, metaforer som krever et bredt kunnskapsnivå. Som om forfatteren har øst på med kunnskaper til han er helt tom. (Fra omtale i Østlandets Blad 07.11.2017.)

Ragna Fossen: Jeg har lest «Høstmørke», skrevet av Jean-Louis Adorsen  En skikkelig intrigemaraton! Bra jobba!

Anne Berit Nyberg Bakken: Boka «Høstmørke» av Jean-Louis er velskrevet og veldig spennende. Jeg klarte ikke å legge den fra meg. Den anbefales til de som liker å lese krim. Den er fra et miljø jeg ikke kjenner godt, men han skriver så levende om det; for ikke å snakke om datakunnskapene!!
Gleder meg til fortsettelsen.

Knut Hamli: Nå er jeg ferdig med å lese «Høstmørke», og jeg er veldig imponert og overrasket over historien i boka, mange finurlige tanker og episoder som ender opp i en original avslutning. Handlingen er spennende, og jeg klarte heller ikke i går kveld å legge fra meg boka og måtte lese til langt på kveld for å bli ferdig.

Øyvind Fygd: «Høstmørke» av Jean-Louis Adorsen er en vellykket kriminalroman. Jeg vil fremheve tre ting ved den: Språket: Det glir lett, det er variert, fint og tydelig. Plottet: Ikke forutsigbart, spennende. Boken inneholder en passe stor faktamengde om ulike temaer, fint spredt i teksten. Slik skal romaner være!

Ragnhild Østlie Hjelmervik: Nå har jeg lest boka og det ble ! Veldig spennende og meget godt skrevet. Spennende vinkling med flere “jeg-personer” uten at det egentlig var det heller. Jeg håper på fortsettelsen. Bør leses om du liker krim!

Dag Kjetil Gjerdrum: Velskrevet og spennende bok!

Randi Skjæret: Alle kan glede seg. Denne boken har ALT.

Margaret Brynildsen Hagevik: Løp og kjøp! Spennende!

Alf B. Godager: Jeg er glad for å kunne anbefale boken. Den er god, velskrevet og spennende og gir et godt innblikk i arbeidet i en i mange ting typisk, i andre forhold utypisk, norsk avisredaksjon, med et interessevekkende plott og en overraskende løsning.

Torhild Høier: Jeg har nå lest hele boka. Meget spennende, og jeg må si du har et omfattende og fantastisk ordforråd. Ellers synes jeg du har særdeles gode kunnskaper om data også. Jeg har hatt en del besøk fra familie og venner i høst, og når det ringte på døra ble jeg egentlig lei meg fordi jeg da måtte legge bort boka. Synes til tider den var rå og pervers – lurer nesten på hvor du får det fra? – men, men det er jo det som gir spenning.

Marja Thormodsen: Jeg leste din bok med stor interesse! Den var veldig «mediasexy». Boken hadde i seg mye samfunnsaktuelt. Jeg vil skryte av ditt håndlag når det gjelder beskrivelse av forskjellige miljøer – kjempeflott! Men jeg likte ikke de 12 «jeg’ene» – halvparten kunne vært nok etter min mening. Boken var også «for blodig» for meg.

Sverre Årnes: «Høstmørke» av min gamle venn Jean-Louis Adorsen ankom Gran Canaria i går, og designen alene var en ren appetittvekker. Jeg måtte bare gyve løs på den, er allerede på side 59, og har rukket å bli lei meg for at boka ikke er lenger enn ‘bare’ på 400 sider. Vanligvis er jeg treg til å lese romaner, og mye såkalt ‘pliktlesing’ er jeg mest fristet til å kaste i femte vegg. Jean-Louis skriver elegant, lettlest, og bringer deg fort inn i en medrivende historie. En helt uvanlig presis norsk blir liksom candy på toppen. Jeg har (altså) hittil lest bare begynnelsen, men fram til hit tør jeg si at min venn ikke har mye å lære av de ‘store gutta’.

 

Saras springkniv